Vikingklubben Karmøy

[Alu]

Som flere sikkert kjenner til, så liker jeg å flørte lett med skaldskapens edle kunst. Hvilken av de to diktermjødene jeg har fått en sup av er heller uvisst, og det kan være vanskelig å bedømme selv.

Jeg har tidligere prøvd meg på et heller ambisiøst prosjekt hvor jeg skulle komponere runedikt for hver rune i Futharken, hvorav det ene er å se i signaturen.

Jeg har her et kvad jeg arbeider med, men som nok trenger en del gjennomgang og finpussing. Det omhandler en drøm som gjorde enormt inntrykk på meg, hvor jeg våkner i en lysning i en tett, grønn skog. Jeg følger den eneste stien som går mellom trærne, som forresten også er runeformede og med ansikter på stammene. Disse trærne hvisker til meg, hverandre og seg selv mens jeg beveger meg gjennom skogen til jeg kommer til en naken grønn slette. På midten av sletten står det en ask formet som Elgr-runen. Ut av denne kommer en gammel mann som refererer til seg selv som "far", han har skjegg og mangler et øye. Videre forteller han jeg skal svømme ut til en holme i en innsjø rett bortenfor sletta. Jeg gjør som han sier, og finner en liten holme med en sirkel av bautasteiner på. Midt oppå dette ligger far min ikledd finstasen sin. Og utifra det jeg forstår innad i drømmen er han hverken levende eller død, litt som Odin da han hang seg og fikk åpenbart runene. Jeg husker ikke så mye mer utenom at jeg kommer tilbake til den ensomme asken og Odin forsvinner inn i den igjen, jeg går tilbake til lysningen jeg kom fra og våkner.

Her er kvadet til nå. Av praktiske grunner er det skrevet på mer eller mindre dialekt, for å gjøre det vennlig å fremføre i en naturlig setting:

Eg stod i grønne skogen
Lavmælt va eg
i lysningens lave gras
Trulta sti mellom tre og busk
Med Thurs og Tiwar
Og mannefjes støpt

Kring meg på veien
Kasta meg vensele blikk
Bleike ask og veldige eik
Med auger skua
Eg såg fager eng
Der eg sko fara

Aleina stod Elgr
Aldra mann gang fram
Sia granskjegget
Og einsomma auga
Sa eg far min sko sjå
På holmen så aude

La på svøm gjorde eg
Plaska i søtliga tjernet
Sjår gylden sirkel
Steinar står reist
Kring far min på skjeret
Ligganis på reine holmen
_________________
Eirik
-------------
Reise er den frie rytters herlighet.
Den som lever i ufred;
Vil lære å hate vognen.
Men hver natt skal begge hvile
Under samme himmel.

[mort]

Genialt! rett og slett genialt! Gleder meg te du begynne med lyra og skalder på fest og festivaler! genialt at me har ein ung skald i klubben som satser såpass mye på kunsten. Glede meg te å hørra sangen.

Har du forresten fått lyrå?
_________________
-Morten Helgeland

[Alu]

Ikke enda, jeg formoder den sitter fast i tollen... Han sa han hadde opplevd lignende for noen år siden, da han skulle sende en fiolin til Norge. Den ble visst sittende i tollen over jula og kom ikke frem før noen dager ut i året.
_________________
Eirik
-------------
Reise er den frie rytters herlighet.
Den som lever i ufred;
Vil lære å hate vognen.
Men hver natt skal begge hvile
Under samme himmel.

[mort]

sleipe tollarane sitte der og spiller julesanger på lyrå di! haha! Jaja, får vel hørra noe lyrespill og kvad te sommaren. Eg vettkje kvatid skolen slutar før sommaren, så me får sjå.
_________________
-Morten Helgeland

[Alu]

Viste seg å være posten i haugesund. Den var det allerede den 17. desember, men siden de glemte å gi meg hentelapp så fikk jeg den ikke før 2. januar. Flott instrument!
_________________
Eirik
-------------
Reise er den frie rytters herlighet.
Den som lever i ufred;
Vil lære å hate vognen.
Men hver natt skal begge hvile
Under samme himmel.

[Alu]

Så brusa dei svimle ølbølger
Dønning slo mot hugbåt
Mykje øve rekker randt
Gildt det meg tyktes
Å ro i mjødstorm
Våt av ølsjø innanbords

Dunder over landet
Så lasta over bord blei kasta
Vindkast satt båt på prøve
Lita glede i vinglande knarre
Når vinstraum truga meg å kasta
Mot edruleikens fjøresteinar
_________________
Eirik
-------------
Reise er den frie rytters herlighet.
Den som lever i ufred;
Vil lære å hate vognen.
Men hver natt skal begge hvile
Under samme himmel.

[Ygg]

Steinknaus i skogen,
einslegt tre på fjell;
Hjå eigne er dei ikkje
men på ukjend stad.
Dei modet styrker,
i hugen til vandringsmann.

D'er godt som dei seier,
velbryggja øl
å drikke i lystig lag.
Men best som du prisar
båe vener og øl,
då morgonen kjem,
og du ingenting hugsar.
_________________
Geir / Nestleiar